Nord-Odal Frivilligsentral

Være noen

”Ingen” heter en varm og sorgmunter barnebok for voksne, formulert og illustrert av Svein Nyhus. Den handler om en mann som heter Ingen. Han kjenner seg nemlig som Ingen. Han opplever at han er ukjent, usynlig og ikke-eksisterende for alle andre enn seg selv – og det er ensomt å være Ingen. Han står i vinduet på alle de ensomme dagene og ”teller regnet”. Når han tar mot til seg og går ut, forvinner han usett i mengden av alle travle som har nok med sitt. ”I stua står en sofa. Der sitter Ingen og er bestevenn med tøflene sine. For Ingen er aleine i stua og på loftet og i kjelleren. Ingen drømmer om en plass i en annen sofa. I en sofa som ikke er grønn bestandig. For Ingen sitter i en grønn sofa og skriker og skriker. Det hører Ingen.” Han drømmer om at Noen skal komme på besøk. Til slutt skriver han en invitasjon, et brev, til Noen. ”Men han sender det ikke, for han vet ikke hvor Noen bor”. I stedet surrer han brevet sitt og håpet sitt til en drage som han sender med vinden. Og det er Noen som finner den! ”Nå spiser Ingen og Noen pannekaker. Noen har på sukker. Ingen har på stjerner.”

 

”Ensomhet er et samfunnsproblem som angår oss alle,” står det i et referat fra Stortinget. Ensomhet blir stadig oftere kalt ”vår tids folkesykdom”. Det er godt at det finnes Noen som ikke bare har nok med sitt. Noen som ser menneskene rundt seg, og som engasjerer seg i andres liv, hverdag og behov. Noen som spør hvordan du egentlig har det. Engasjerte medmennesker som skaper noe som gjør andres virkelighet litt bedre.

Hvert eneste menneske har et stort behov for å bli sett, for gjennom andres varme blikk og gode oppmerksomhet vokser vi til å bli Noen vi også. Uten andre er det lett å kjenne seg som Ingen. Ved å bli sett blir vi bekreftet som mennesker: Vi er verdt noe! Ikke i kraft av å prestere noe, men bare fordi vi er!

Behovet for å bli sett er så grunnleggende for mennesket at det kan gi sterke utslag. Vi vet at barn og ungdom som blir oversett ofte gjør alt for få oppmerksomhet – om det så er negative handlinger som må til for å oppnå den. Flere undersøkelser viser at svært mange ungdommer mest av alt drømmer om ”å bli kjendis” – altså å bli sett. Av samme grunn eksisterer fjernsynskanalenes mer eller mindre absurde ”reality-konsepter”. Fellesnevner: ”Se meg!” Enda dette slett ikke handler om å bli sett med et varmt blikk, på den gode måten. Tvert imot. Egentlig er det hele ganske trist.

 

Tenk å møte øynene til et menneske som til daglig kjenner seg usynlig blant mange, og som har sitt å streve med, med følgende spørsmål: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” Å bli sett, virkelig sett, på den måten som betyr noe. På den gode måten, med det gode blikket, med det konkrete spørsmålet som favner livet vårt slik det er: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” Så bærer vi dette spørsmålet videre, i møte med andre. Det gjør oss til engasjerte medmennesker som framfor alt ser dem som kjenner seg som Ingen.

 

Legg inn en kommentar